Lekser

Jeg begynte å skrive et lengre innlegg som viste seg å bare bli en lang digresjon om barndommen min. Den var magisk. Sånn. Ikke noe vits i å ramse opp alle ferieminner (selv om "Vi på Saltkråkan"-aktige sommere i skjærgården bare må nevnes.) Dette skulle handle om kurset vi var på (adopsjonsforberedende), og egentlig fortsatt er på fram til den avsluttende helgen. 

Hovedtemaene den første helgen var: 

- Adopsjonsmotiv 
- Barnets biologiske bakgrunn 
- Adopsjon og identitet
- Barnets start på livet
- Tilknytning 

Det var en naturlig og fin overgang mellom bolkene, og både barnet og foreldrerollen ble mer konkret underveis. Det er vanskelig å skrive noe håndfast om det, for vi var gjennom så mye. Noe som er veldig fint er at vi var sikre på at vi ville adoptere, men nå er vi enda mer sikre!

Det viktigste jeg lærte denne helgen var å ikke være så logisk og praktisk. Barn tenker ikke praktisk. De føler. Barn må møtes på følelser. Dette er kanskje opplagt for noen, men det er noe jeg har lovet meg selv å huske på. "A-ha"-øyeblikkene sto egentlig i kø, og både mannen min og jeg følte at vi reiste fra kurset med et helt annet perspektiv. Neste kurshelg kommer til å handle mer om barnet, hentereise og den første tiden sammen, og jeg gleder meg! Samtidig er det nok her de største følelsesutbruddene vil komme. For flere av deltagerne var den første helgen tøff. Som jeg skrev tidligere var det mange forskjellige historier, og alt var kanskje ikke bearbeidet like mye. Den kneika er god å være over. Nei, sippinga kommer nok på neste samling.

Leksa vår til neste gang er å tenke over og snakke om dette: 

1. Barnet som skal komme og hvordan du kan "forberede" deg følelsesmessig til å være tålmodig med å "porsjonere ut" din omsorg slik at det skjer i takt med hva barnet kan ta i mot.

2. Er det noe fra din egen historie som du tenker kan få innvirkning på hvordan du vil kunne reagere på barnets reaksjoner (eks.: utrygghet, klenging, avvisning)?

3. Snakk sammen som par om hvordan dere kan støtte hverandre i en slik personlig utvikling. 

Andre del av leksa går på vårt utgangspunkt for adopsjon: 

1. Hva er i dag min største utfordring i forhold til det å bli adoptivforeldre?

2. Hvordan ser jeg på nåværende tidspunkt mitt kommende barn?

3. Hvordan vil du beskrive dette barnet i ulike sammenhenger? (For deg selv, din partner, kommende besteforeldre, saksbehandler osv.)

Jeg tenker så det knaker.