tirsdag 3. februar 2015

Statistikk

Verdens Barns oversikt over tildelinger, hjemkomster og oss ventere har blitt oppdatert for januar, og ser nå slik ut:




Disse oppdateringene skulle i følge planen by på mer spenning og glede for vår del enn de gjør nå, for hver tildeling skulle være en plass framover i køen. Vi har per dags dato ikke kommet noe lenger enn vi var i oktober, og det oppleves litt håpløst. Hvilket krav kommer og sender oss tilbake til start igjen når vi oppfyller dette? 

Jeg tenker på den praktiske biten både før og etter adopsjonen ganske mye. Det er håndfast og lett å forholde seg til. Skal vi bli der vi er og bygge på eller skal vi selge? Hvor er det mest praktisk å ha barnerommet? Hvilke aktiviteter kommer vi til å drive med? Vi må ha bedre gjerde rundt hytta, osv. Den følelsesmessige biten prøver jeg nok å holde på avstand, men den er av typen som plutselig kommer over deg. Da er det synd på meg da. Det var det da jeg begynte å skrive dette innlegget. "Heldigvis" bruker jeg så lang tid på å redigere meg selv at jeg kan avslutte med å si at jeg egentlig har det ganske bra. Jeg tenker jo på alt vi har å glede oss til også. Filmkos på fanget, å kunne se på barnet mitt som sover, gå tur og leke i skogen, kjøre båt, være stolt av å vise fram. Å fy fader, jeg kommer til å være så stolt! På grensen til det kvalmende antakeligvis, når jeg veit hvor stolt jeg er av tantebarna mine når jeg har dem med noe sted. Tante er veeeeldig glad i dere!