Adopsjon er todelt. Minst. Det er før og etter, både for deg og oss. Da jeg la meg i går lå jeg lenge og tenkte på deg og historien du vil få.
Jeg mener selv jeg er flink til å se ting i et helhetsperspektiv, noe som påvirker hverdagen min og gjør at jeg alltid leter etter det etisk riktige valget. Adopsjonsverdenen internasjonalt kan oppleves som et etisk minefelt, og det er store variasjoner fra land til land, både på giver og mottakersiden. Vi har valgt å adoptere fra Sør-Korea, landet som er et av verdens mest avanserte teknologisk, og har verdens 12. største økonomi. Jeg ser på det som et moderne land, likevel opereres det med andre sosiale normer enn det vi er vant til i Norge. Dette er hentet fra sidene til Verdens Barn:
Til tross for at det har blitt et moderne land har noen tradisjonelle oppfatninger fortsatt fotfeste. Det er for eksempel fortsatt mange i det koreanske samfunnet som oppfatter det som en skam å være ugift mor. En kaster skam ikke bare over seg selv, men også over sin familie. Man risikerer derfor å bli frosset ut av sine nærmeste. Mulighetene for å bli gift (noe som er svært viktig i den koreanske kulturen) hvis en har et barn fra før, er mindre. Dette er hovedgrunnen til at det fortsatt blir adoptert så mange barn fra Sør-Korea.
Jeg sa til mannen min da vi hadde lagt oss i går: "Ungen vår er antakeligvis ikke født ennå." Det hadde han akkurat tenkt på også. Vi vet du kommer etterhvert, men at både du og biomoren din først har en tøff reise foran dere. Her kommer etikken inn i bildet igjen, for det riktige kan ikke være at mødre gir fra seg barna sine på grunn av sosialt press? Tankerekka mi ble noe à la følgende: "Det trengs systemer som styrker mødrene, og som kan skape holdningsendringer over tid." I det tankene former seg blir jeg stressa, for jeg skjønner at jeg er i ferd med å argumentere meg bort fra deg. Samtidig vet jeg at slike endringer ikke er gjort ved en håndvending, og at det en god stund framover vil være barn som trenger familier. Man må handle ut ifra hva som er riktig her og nå, ikke ut fra hvordan det ideelt sett bør være. Du er hos meg igjen, og det er godt. Slik situasjonen er i dag finnes det barn som trenger familie, og vi er her og venter på deg. Og du verden for en familie vi skal bli!
Kilder:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar