"Fortvilte mødre i Sør-Korea etterlater sine barn i et hull i veggen"
Det er den kalde virkeligheten man kan lese om i Aftenposten i dag. Jeg smaker litt på den rett som det er, for hvis jeg skal bli mamma må noen andre ha hatt det vondt. Jeg føler meg samtidig som verdens største hykler når jeg tenker at "flere barn i luka betyr flere tildelinger". Det er dualismen i veien vi har valgt å gå - jeg synes synd på mødrene og barna som blir forlatt, og samtidig håper jeg at en av dem blir barnet vårt. Det føles passe egoistisk å glede seg.
Artikkelen kan leses her.
Obs: Det har kommet meg for øre at disse barna ikke blir adoptert til utlandet, da de har ukjent opphav. Biologiske foreldre må være kjent for at de skal frigis for utenlandsadopsjon. Barn som blir forlatt på denne måten har en karantenetid på tre år.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar