tirsdag 1. april 2014

Telefon!

For en fin søndag vi hadde! Den ble brukt til baking, øvelseskjøring (i år SKAL jeg ta lappen!), og familiebursdag for den eldste niesa vår på åtte. Kaka jeg skulle ha med sto fortsatt på benken da vi kom hjem, men nå var den i det minste avkjølt og slapp forma etter litt banning og, bokstavelig talt, skjæring. Nå er den trygt forvart i fryseren, og jeg føler meg rimelig voksen som "har noe på lur". Men, nå var det ikke kake jeg skulle snakke om. Jeg fikk tilbragt noen timer med tanteunga mine, noe jeg setter utrolig stor pris på, og det ble en del snakk om adopsjon med de voksne. Søstera til svigerinna mi har sammen med mannen sin adoptert tre herlige barn fra Sør-Korea, og det er alltid fint å få input fra andre. Med tre adopsjoner bak seg har hele familien en viss innsikt i prosessen. Denne pratinga, sammen med lykken...nei, nå blir det pompøst. Jeg koste meg fælt med unga, og vi lekte og dulla. 

Denne kvalitetstida vil jeg ha mer av. Derfor tok jeg en telefon til barnevernet før jobb i dag for å se om de hadde kommet noen vei med søknaden vår. De som hadde med det å gjøre var opptatt, men jeg fikk lagt igjen en beskjed, og de skulle ringe meg opp. Godt igang på jobb hoier kollegaen min at "Jeg tror telefonen din ringer. Eller, det ER din", sier hun etter å ha koblet Metallica-ringetonen (Master of Puppets) til den med sansen for sånt. Det var barnevernet som kunne ringe og fortelle at de var klare til å starte samtaler, og vi avtalte første møte om to uker! Uæææ! WE HAVE LIFTOFF! Første møte foregår hos dem, noe som gir mer tid til vinduspuss og den slags før andre møte som vil foregå hjemme hos oss. Jeg tror jeg føler meg forberedt. Med tanke på hvor skjelven og glad jeg var etter denne korte samtalen (jeg startet dagen med stiv nakke, hodepine og tett nese. Etter samtalen var jeg småhøy på endorfiner. Null dårlig form her!) så antar jeg at jeg føler meg mindre forberedt jo nærmere vi kommer møtet, men det får bare gå. Vi skal svare på spørsmål, og stake ut kursen videre, som hun sa. Det er ikke noe jobbintervju. Jeg gleder meg!

6 kommentarer:

  1. Super spennende. Kjenner jeg får sommerfugler i magen, så kan jo bare tenkte hvordan du føler det

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er tidvis ganske store sommerfugler her også!

      Slett
  2. Det er så spennende å følge deg charlotte på blogg siden din.kjempe fin side.ønsker deg masse lykke til ♥

    SvarSlett
  3. Hurra! Det blir veldig spennende. :)
    Skjønner av andre innlegg at valget landet på Korea?

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er i hvert fall Korea vi holder en knapp på nå. :) Adopsjonsverdenen endrer seg mye, så vi får følge med og se hva som skjer. De holder egentlig på å fase ut utenlandsadopsjon derfra.

      Slett