Det koster

Å adoptere er ikke billig. En vi kjenner fikk hakeslepp da han fikk vite at vi må ut med rundt 160 000 kr for å få ønskebarnet, og det er før reiseutgiftene er lagt på. Vi snakker tur-retur Korea to ganger for to voksne (og en "retur" for en liten kropp!), og i tillegg kommer opphold og opplevelser man gjerne vil ha, både for seg selv, og for å fortelle barnet om senere. Da har man fort rundet 200 000. Vi kjøper ikke et barn, og det er kanskje et paradoks at man må ut med en viss sum for blant annet å hindre menneskehandel. Men vi kjøper altså ikke et barn. Vi betaler for en prosess. Man har ikke lov til å tjene penger på adopsjon i Norge, og de norske adopsjonsforeningene er medlemsorganisasjoner som skal dekke kostnadene sine, ikke gå med mest mulig overskudd. Bildet nedenfor er sakset fra Adopsjonsforum sine hjemmesider, og viser hva pengene går til.

Regnestykket til vår organisasjon, Verdens Barn, ser sånn ut:

En adopsjon gjennom Verdens Barn koster til sammen kr. 159 000,-. I tillegg kommer reisen og oppholdet for å hente barnet.

• Startgebyr på kr. 12 000,- betales innen 14 dager etter at søknaden er registrert hos oss.
• Registreringsgebyr på kr. 12 500,- betales innen 60 dager etter at søknaden er registrert hos oss.
• Administrasjonsgebyr på kr. 34 000,- betales når søknad om adopsjon er godkjent av Bufetat. 
• Translatørgebyr på kr. 6 500,- betales samtidig med administrasjonsgebyret.
• Adopsjonsbeløp på kr. 94 000,- betales etter tildeling av et konkret barn.  

Vi veit med andre ord hva vi skal bruke feriepenger og skattepenger på, og det skulle ikke forundre meg om vi må låne en slant og. Staten har riktignok en adopsjonsstøtte som du kan lese mer om, blant annet her.