Røde epler: Kimchi

For en deilig tid det er nå! Det føles ut som sommer, og det er fortsatt bare mai. Plantene i hagen begynner å komme seg, og det skjer virkelig ting i staudebedet. Det skjer antakeligvis litt mer enn det skal, men før ting blomstrer er jeg rett og slett litt usikker på hva som er plantet og hva som er ugress. Vi tar det etterhvert.

Tida har gått fort siden forrige innlegg, og det har skjedd mye. Vi har unnagjort tredje samtale med barnevernet, og har nå kun igjen et møte som vil være mest som en oppsummering. De er i full gang med å skrive sosialrapporten, og vi vil også få lese den før den sendes avgårde. Jeg er nok ikke så spent som jeg var, men som jeg sa til dem, så har de livet vårt i sine hender. De kan selvfølgelig ikke si noe om utfallet ennå, men vi har fått gode signaler, og det føles veldig godt. Jeg gleder meg virkelig til rapporten blir sendt! Da starter neste epoke med venting, før vi eventuelt har en real innsamlingsjobb foran oss. Sånn ellers er det også deilig å registrere at det er bevegelse i adopsjonskøen i Korea. Flere familier som allerede har fått tildelt barn har fått rettsdato, noe som betyr at hentereisen er nært forestående. Jeg gleder meg på deres vegne!

De siste ukene har tankene gått mye til broren min som har vært veldig dårlig. Han har Chrons, en kronisk sykdom som angriper tarmene. Vi visste at det gikk mot operasjon (igjen), men denne gangen ble det komplikasjoner. Heldigvis ser det lysere ut nå, men det var noen gufne dager, og aller mest for han. Han er pokker meg tøff oppi dette.

Ellers har vi kosa oss. I PARIS! Takk for julegaven, Stian! En kveld vi følte vi hadde gått nok for dagen sjekka vi Tripadvisor for å finne et spisested i nærheten av hotellet. Det viste seg at det var et par gode koreanske rett borti gata, og valget falt på denne. Det ble Stians første møte med koreansk mat, og mitt andre. Kimchi kan jeg ikke si jeg falt for i denne omgang, men jeg skal gi det en sjanse til. Det var mest uvant. Ellers fikk vi mye godt!