To

"The Ministry of Health and Welfare in Korea (MOHW) has relaxed the age requirement for couples to apply for adoption up to 49 for those that have previously adopted from Korea, effective August 1, 2014." Les hele innlegget her.

Kanskje vi rekker søsken? =)

Konklusjon

Neste stopp Bufetat!

Hva man tror

For det første trodde jeg ikke jeg skulle bli så nervøs som jeg er nå. Det begynte å komme i går, og later til å eskalere jo nærmere møtet kommer. Her sitter jeg altså og er på nippet til å dirre og bli kvalm. Når klokka nærmer seg to kan jeg bare ane hvordan jeg er. Jeg har lyst til å ringe Stian, men jeg har ikke noe å si, veit bare at han er roligere enn meg. Vi utfyller hverandre der. Nå ble jeg sittende og tenke på hva som er riktig formulering - Jeg ser jeg har skrevet "jo nærmere møtet kommer". Er det "jo nærmere vi kommer møtet"? Begge går? I det første beveger møtet seg mot oss, Jordas sentrum, og det er vi akkurat nå. Sorry folkens, det er vanligvis ikke sånn, men nå er det unntakstilstand. Først meg sjøl, og så meg sjøl i dag.

Apropos Stian og meg, så er vi veldig motiverte. Denne prosessen er en katalysator for flere ting, vi har blant annet blitt mer aktive. Vi gikk tur før også, men gjerne hver for oss, og ikke så veldig langt, men nok til at Kaarlo (hunden) fikk snust litt. Nå går vi sammen, lengre, fortere, og ca annenhver dag. Vi skal ha energi når vi blir foreldre, og vi er godt igang med å lage et overskudd nå. Akkurat nå er det bedre å tenke på å forberede seg, og ikke på hvor langt det er igjen til mål.

Det andre jeg tror, som jeg glemte å skrive, er at det går veien i dag. Grining blir det uansett.

TV-serie

Jeg regner med at alle skal se denne? JEG GLEDER MEG!

Programserien Ønskebarn skildrer de nære og personlige opplevelsene fem par og én enslig gjennomgår for å oppfylle sitt høyeste ønske: å få lov til å bli foreldre gjennom adopsjon. Serien følger menneskene gjennom flere år med håp og venting.

Programmet har premiere 3. september. Mer info finner du her.

Sosialrapporten

...er ferdig, og vi skal få lese gjennom den onsdag i neste uke!!!! Hurra!!!!!!!!!!!!! Kryss fingre, og hold tummarna for oss, takk!

Lektyre

Sommertid er lesetid, og nå holder jeg på med "Si at vi har hele dagen", av Anne Kyong-Sook Øfsti:

Rebekka sørger over søsteren Marions død - de er begge adoptert fra Korea, og vet ingenting om hvem mødrene deres var. Hun bestemmer seg for å lete etter røttene sine. I Korea møter hun I-Sook, som bærer på en mørk og uforløst historie. Og hun møter «komfort-kvinnene», unge jenter som ble holdt fanget og misbrukt av japanske soldater under krigen, og som ble utstøtt av sine egne da de senere kom tilbake til Korea.

Menneskene i denne romanen stiller seg selv spørsmålet: Hvem kunne jeg ha blitt om alt hadde vært annerledes? Det er en fortelling om hvordan minner blir glemt og hva som skjer når man velger å huske.

Romanen Si at vi har hele dagen er en historie om mødre, søstre og døtre. Og om det å høre til.

Hittil har den vært så rett fram, helt til en liten detalj eller en setning trykker på noen rare knapper, og jeg bare blir sittende å se ut i lufta og tenke.

Travelt

Det har blitt dårlig med oppdateringer her i det siste, litt fordi jeg har hatt mye å gjøre, og litt fordi det ikke er noe nytt å melde. Sosialrapporten jobbes med, og jeg håper at den blir klar før hun som skriver den tar ferie, noe som er rett rundt hjørnet. Ferien er ikke langt unna for undertegnede heller, og de gode nyhetene? Den siste operasjonen til broren min har gått bra, så vi får reist sammen alle sammen! Det var et stort ønske oppfylt! Det hadde ikke blitt det samme uten han og forloveden. Nå ligger det også "noen" forventninger om bryllupsplanlegging der nede i det Ioniske hav, noe paret har tatt høyde for, og reiser ned før røkla for å slippe det verste maset. Smart trekk. Jeg gleder meg til å se hva de finner på!

Noe som har skjedd innimellom de siste årene, men som skjer oftere etter at jeg begynte å blogge, er at både folk jeg kjenner og ikke kjenner så godt vil prate med meg om sin egen barnløshet og mislykka prøving. Jeg tror ikke det hadde vært tilfelle dersom jeg ikke hadde vært så åpen om temaet selv, og jeg syns det er veldig fint at jeg kan være en å snakke med om det. Det som har slått meg nylig er at selv om jeg ser på meg selv som ganske følsom til tider, så har jeg en veldig praktisk tilnærming til andres problemer - kall meg løsningsorientert. Jeg føler at jeg har bomma litt i samtalen når den jeg snakker med kanskje bare trenger en som forstår, og jeg i stedet kommer med mulige "fremdriftsplaner" og nyttige nettsider. Det jobbes med.

Ellers har jeg hatt et par kvelder der det har gått i Youtube. Adopsjonsvideoer på Youtube for å være mer konkret. Brukeren matthewcyahoo har filmet fra sine hentereiser i Korea, og familielivet etterpå. Jeg er skeptisk til å blottlegge barna i så stor grad som det er gjort her, men samtidig gir det meg som seer mye å hente. Det som slo meg etterpå var hvor forskjellig barna reagerte på foreldrene da de møttes for første gang. Jeg kan ikke så veldig mye om tilknytningsteori, men det lille jeg kan fikk jeg nytte av her. Ta gjerne en titt på denne siden for å lese litt om tilknytning og Circle of Security (COS).

Jeg håper jeg kan skrive at sosialrapporten er sendt i neste innlegg, og at jeg kan skrive det snart! Fram til det skal vi nyte jordbær og båtturer på elva!

God sommer!