Sommertid er lesetid, og nå holder jeg på med "Si at vi har hele dagen", av Anne Kyong-Sook Øfsti:
Rebekka sørger over søsteren Marions død - de er begge adoptert fra Korea, og vet ingenting om hvem mødrene deres var. Hun bestemmer seg for å lete etter røttene sine. I Korea møter hun I-Sook, som bærer på en mørk og uforløst historie. Og hun møter «komfort-kvinnene», unge jenter som ble holdt fanget og misbrukt av japanske soldater under krigen, og som ble utstøtt av sine egne da de senere kom tilbake til Korea.
Menneskene i denne romanen stiller seg selv spørsmålet: Hvem kunne jeg ha blitt om alt hadde vært annerledes? Det er en fortelling om hvordan minner blir glemt og hva som skjer når man velger å huske.
Romanen Si at vi har hele dagen er en historie om mødre, søstre og døtre. Og om det å høre til.
Hittil har den vært så rett fram, helt til en liten detalj eller en setning trykker på noen rare knapper, og jeg bare blir sittende å se ut i lufta og tenke.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar